Diabetes er en tilstand der kroppen ikke kan nyttiggjøre seg den energien som kommer fra maten. Det oppstår når bukspyttkjertelen ikke produserer insulin, eller når det insulinet som produseres i bukspyttkjertelen motvirkes av kroppen. Insulin er et hormon som er nødvendig for at glukose skal transporteres fra blodet og inn i kroppens celler, der den omformes til energi. Glukose er betegnelsen på den formen av sukker som finnes i blodet. Det produseres under fordøyelsen og brukes av kroppens celler. Blodsukkeret er kroppens brennstoff. Insulinet, et hormon som normalt produseres av bukspyttkjertelen, er nødvendig for at kroppens celler skal kunne bruke blodsukkeret til vekst og energi.

• Type 1-diabetes, der bukspyttkjertelen ikke lenger produserer insulin. For å overleve må man tilføre insulin gjennom injeksjoner eller insulinpumpe. Type 1 diabetes oppstår oftest hos barn og unge voksne, og står for omtrent 10 % av alle diabetestilfellene i verden. Gjennomsnittlig levealder for en person med type 1 diabetes er 15 år kortere enn for normalbefolkningen.
• Type 2-diabetes er en stoffskiftesykdom som oppstår når kroppen ikke kan produsere eller nyttiggjøre seg insulin og er den vanligste formen for diabetes. Den står for 90-95 % av alle tilfeller. Type 2 diabetes kan holdes under kontroll ved hjelp av diett, mosjon, medisinering i form av tabletter og i mange tilfeller til og med insulin. Flere kliniske studier har vist at fedme og vektøkning er assosiert med økt risiko for type 2 diabetes. Type 2 diabetes utvikles vanligvis hos voksne over 40 år. Personer i risikosonen bør følge de vanlige anbefalingene for å hindre at sykdommen oppstår.
• Svangerskapsdiabetes oppstår bare under graviditet. Svangerskapsdiabetes er, i likhet med type 2 diabetes, en stoffskiftesykdom som oppstår når kroppen ikke kan produsere eller nyttiggjøre seg insulin. Men til forskjell fra andre former for diabetes kan svangerskapsdiabetes være tilfeldig, og sykdommen forsvinner vanligvis etter fødselen. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har likevel større risiko for å utvikle type 2 diabetes senere i livet, og de bør følge de vanlige anbefalingene for å hindre at sykdommen oppstår.

Personer som har diabetes behøver tilførsel av insulin. Insulinmengden må balanseres med hensyn til inntak av mat og daglige aktiviteter. Blodsukkernivået må kontrolleres med jevne mellomrom. Det forekommer ofte at en person med diabetes har svingende blodsukker. Det er viktig å ha god blodsukkerkontroll, ettersom det ellers er risiko for akutte komplikasjoner ved lavt blodsukker (hypoglykemi) eller høyt blodsukker (hyperglykemi), som i sin tur kan føre til syreforgiftning (ketoacidose) hos personer med type 1 diabetes. Skjer dette, er sykehusopphold av og til nødvendig. I et lengre tidsperspektiv kan dårlig blodsukkerkontroll føre til blindhet, nyresvikt og amputasjoner. Det er dessuten en viktig faktor som bidrar til hjerte- og karsykdommer og impotens.